Dette innlegget ble publisert den 16. desember 2019 av litteraturviter Kari J. Spjeldnæs (innlegget er noe forkortet, red. anm.).

Norske 15-åringer leser og lærer mindre enn før. PISA-undersøkelsen som nylig ble lagt fram forteller om lavere score i lesing, status quo i matte og naturfag og en større andel ungdom som aldri leser bok frivillig. Kanskje skal vi ikke være så veldig overrasket over resultatet.

PISA-undersøkelsen viser at flere elever enn ved tidligere undersøkelse ikke leser i fritiden, samtidig som tiden til å lese på skjerm øker. Med andre ord: Ungdom leser, men de leser mindre lange tekster. Mange ungdommer leser få eller ingen bøker.

Forelesere på universiteter og høyskoler forteller om ferske studenter som knapt er fortrolig med å lese bøker. Ifølge den amerikanske litteraturprofessoren Katherine Hayles er det ikke lenger opplagt at selv studenter i engelsk litteratur leser hele bøker.

Når vi leser, må hjernen arbeide mer intensivt for å skape sammenheng, innsikt og erkjennelse. Nettopp fordi vi – bevisst eller ubevisst – utløser mer aktivitet mellom nerveceller og synapser i hjernen, får hjernen mer å jobbe med. Men det er også mer slitsomt.

Mens vi leser skaper vi vår egen versjon av forfatterens verk, vi blir vår egen regissør av «filmen» som utspiller seg bak pannebrasken.

Mange unge nærer et sterkt ønske om å skape noe eget. Det er kult å være kreativ. Men originalitet kommer ikke av seg selv. Den som skal skape noe fra grunnen av, noe som ikke finnes fra før, har bedre forutsetning for å lykkes om han eller hun er vant til å sette hjernen i utforskende arbeid – slik den i bunn og grunn alltid gjør når tekst skal berikes og tolkes for å gi mening.

Vi må minne potensielle lesere om at det å lese er å oppøve evnen til medskaping og kreativ tenkning. Det gamle slagordet «les bøker, lag bildene selv» gjelder fremdeles.

Mener vi det er viktig at barn utvikler gode lesevaner for å lære mer, er det trolig en fordel om de ofte ser en voksen selv sitte i ro med bok hjemme. Om vi skal dokumentere et byks i lesing på neste PISA-undersøkelse, må vi løpet av de neste to-tre årene demonstrere lesing i praksis og snakke om hva vi leser så enda mange flere vil oppleve lesing som viktig. Når noen skal lese mer, må også mange andre lese mer. Vi må bli flere leseforbilder!

Skal vi verve flere unge til lesing, må vi voksne vise fram at vi leser og fortelle fra det vi leser.